Man vet man er lat når man er for lat til å blogge. Til tross for at man bruker x antall timer med nerding hver dag. Men så har jeg aldri påstått noe annet heller.
Jeg har store dilemmaer for tiden å tenke på. Som i dag da jeg våknet opp etter en lang natt på jobb, for så å finne ut at stemmen min har bestemt seg for at den ikke gidder mer. Jeg elsker spesielt når folk ringer meg i slike tilfeller, for selvfølgelig er det da man blir populær å ringe til.. Karma. Og i morgen er det som kjent 16. mai. Enda en obligatorisk drikke dag. Og jeg skal jobbe.. Selge is til hele bergensk befolkning som er så flink til å utnytte finværet vi har for tiden.
Ser dere? STORE dilemmaer!
Dessuten har jeg hatt enda større søvnproblemer enn vanlig for tiden. Som forleden natt da jeg til slutt ga opp å prøve å sovne, siden jeg skulle stå opp klokken 06.00. Å døgne viste seg dog å ikke være det smarteste jeg har gjort. Men hva kan man gjøre?
Og HVEM kaster småstein på vinduet mitt om natten?! Jeg lover deg, de to siste nettene har jeg hatt en stalkerish person utenfor(no offence, hvem du nå er). Den første natten holdt jeg akkurat på å sovne da jeg hørte lyden.. og jeg gadd ikke reise meg opp for å sjekke hvem det var(Jeg har dårlige erfaringer med at ting blir kastet på vinduet mitt midt på natten, det viste seg å bli en lang og vanskelig natt... hva skjedde med filmromantikken for sånne øyeblikk?!) og ignorerte det. Konkluderte neste dag med at det sikkert var en venninne av meg som ikke har mobil for øyeblikket. Dette viste seg å være feil. Neste natt skjedde det på ca. samme tid. Jeg ble litt småredd og turde ikke å se ut vinduet før fem minutter etter. Da var det ingen der. Frustrasjon! I natt skal jeg være klar.
Og en liten frustrasjon til, jeg fikk nettopp en melding hvor det stod "Jeg trenger å snakke med deg. Det har skjedd mye. Ring meg i morgen!" Fra et ukjent nummer(!). Jeg svarte "...hvem er du?" Men fikk jeg svar? Så klart ikke.. Kanskje det er samme person som kaster småstein, som endelig har innsett at det ikke funker?
Anyway... til tross for dette så må jeg nesten ut 16.mai. Tradisjon. Åse skal ha "grillparty", så det kan vel bli koselig. Jeg er litt skeptisk til å ta på meg russebuksen da, som visstnok er "planen" for kvelden. Frister mer med sommerkjole for å være ærlig. Russebuksen hører til 16.mai 2008. Her er bilder fra denne drikke dagen, de tre siste årene(jeg er lojal mot dagen tydeligvis).. Jeg føler jeg ikke har forandret meg så mye da. Småtrist.
Okei, så det ble ikke noe bildetrashing fra alkoholiseringen natt til første mai, ei heller oppdatering på en uke. Men jeg har som vanlig to meget gode forklaringer; jeg glemte kamera, og jeg har et kjedelig liv. Men dere skal få høre litt om det uansett, siden jeg er så snill.
I det siste har jeg jobbet et par ganger på Bon Appetit, siden jeg har fått så få vakter på den andre jobben i det siste. Og i går jobbet altså jeg og Tine natt. Kan ikke si det var mye liv i byn denne torsdagsnatten(Igjen skuffer russ 09 stort). Men vi klarte da å få tiden til å gå mellom hver berusete kunde som kom innom. Konkuranser, leker og ikke minst synging/miming/dansing til radioen på full guffe. Jeg må si det slettes ikke var så verst, med tanke på at jeg er et nattedyr uansett, hvorfor ikke gjøre noe produktivt ut av det?
Jeg liker været i Bergen for tiden! Selv i går da det var overskyet var det ganske varmt. Det er ikke feil.
Egentlig har jeg ingenting å skrive om for tiden, kanskje fordi jeg er i godt humør.. Bloggingen min er jo som oftest viet til klaging. Så derfor bildetrasher jeg i stedet. Som dere kanskje har merket. Men hey - bilder sier mer enn tusen ord, er det ikke så?
Det er alltid gøy å se gjennom gamle ting man har laget. Særlig om man har gått media-linjen. Jeg fant mange godbiter da jeg rotet gjennom filene på min eksterne harddisk for å finne noen notater til Tiril. Jeg kan ikke huske at jeg har skrevet halvparten av alle de artiklene en gang, for å ikke snakke om alt det jeg har skapt i photoshop, illustrator, indesign, you name it.. Bekymringsverdig.
Noen utrag fra en artikkel jeg på ingen måte kan huske å ha skrevet:
"VERDENS KULESTE JENTE!
Birthe Kristin(17) har blitt kåret til "Verdens kuleste jente 2006". Det er Det Kongelige Norske Justisdepartement som står for utmerkelsen som fant sted på stortinget i går ettermiddag."
""Vi i juryen mener at Birthe virkelig har gjort seg fortjent til denne utmerkelsen, fordi hun rett og slett er verdens kuleste jente" uttaler statsminister og jury formann Jens Stoltenberg."
"Dette var kommentaren vi fikk av den søte piken da vi spurte om hun kunne bekrefte ryktene. "Anse dem som bekreftet, dere ser nå på deres framtidige verdenshersker!" gliser Birthe sjarmerende mot oss."
"Hun mener selv at det er viktig å være et godt forbilde for unge jenter nå som hun har blitt kjendis. "Jeg ønsker å være en god rollemodell, jeg vil lære jenter over hele verden å elske seg selv. Slik som jeg gjør" avslutter verdens kuleste jente 2006."
Fantastisk av meg. Christine fortalte meg dog at vi hadde fått en oppgave om å skive en artikkel og hva som helst, bare for å lære oss alle effekter o.l i InDesign. Jeg vil også påpeke om at Christine var verdenshersker, med sjalu konkurenter som Bush og Bill Gates i sin, mens Hanne kurerte Aids.. Så jeg er ikke så selvopptatt som jeg gjerne fremstår som. Joda. Neida... Joda.
Jeg fant også mange bilder av min søte Hanne fra en portrett-foto oppgave.
Lørdag, ja. Åse sin bursdagsfeiring nummer to. Bortskjemt jente. Men man skulle i alle fall trodd at jeg hadde lært fra forige feiring, angående alkohol altså. Men den gang ei. Dette bare bekrefter det jeg alltid har påstått når folk prøver å være trøstende; jeg lærer ikke av mine feil.
Note to self: Ta med begrenset mengde alkohol neste gang. Nei, jeg skal nemlig ikke begynne å mase om at jeg aldri skal drikke igjen, for hvem prøver jeg egentlig å lure? Jeg vil ut neste helg.
Og et annet ordtak jeg også har funnet ut at ikke passer for meg - "Barn og fulle folk forteller sannheten". Nei, det gjør jeg ikke. Jeg sier ting jeg slettes aldri har tenkt før, og på ingen måte er enig i dagen etterpå.
Oh well, et par bilder skal dere få. Jeg tok ikke så mange bilder denne kvelden nemlig, men her er fra da jeg, Åse og Ingvild nøt noen drinker før resten av gjesten kom og vi ble for opptatt av andre ting enn detaljer som kameraer.
Har dere merket hvordan alt blir bedre når solen skinner? Humøret stiger med ti hakk, og alle problemer og bekymringer virker plutselig ikke så viktig lenger.
Ja, selvfølgelig gikk ALT som kunne gå feil, helt på tryne! Det begynte allerede på vei til flyplassen. Han som skulle kjøre oss hadde trodd det var om kvelden. Altså - han sov da vi stod å ventet på han. Etter mye om og men var vi på vei til Flesland. Med et kvarter på oss igjen av innsjekking av bagasje. Og vi var i sentrum. Og det var mye kø. Blodtrykket begynte å øke allerede her. Men ingenting i forhold til da jeg plutselig fikk en SMS da vi var omtrent på bønes, hvor det står at flyet vårt er utsatt fra 09.20 til 09.50! "Neineinei, da rekker ikke vi flyet videre fra Oslo!" Etterfulgt av en rekke ord jeg velger å spare dere for. Jeg lover at jeg jinxet det da jeg skrev her på bloggen at vi var helt avhengig av at det ikke ble noen forsinkelser. Dominoeffekt. Hadde vi ikke rukket flyet i Oslo, hadde vi ikke rukket toget fra Paris til Montpellier, og måttet bli i Paris! Men, superheltene som vi er, rakk vi det! Jeg er sikker på at jeg aldri har vært så sliten i hele mitt liv, eller sett mer ut som en blodskutt, svett tomat. Vi måtte nemlig sprinte fra gate 16, til gate 49! For selvfølgelig kunne ikke vi være så heldig å ha en nærmere gate. Vi så skikkelig bra ut der vi løp, mens alt rundt oss passerte som en blur. Og ja, nevnte jeg at jeg ikke eier kondis?
Uansett. Vi kom oss til Montpellier i god behold(Nåvel, det er vel å ta litt hardt i, jeg har fremdeles traumer etter løpeturen..). Vi hadde dog 12 herlige dager. Jeg merker hvor godt jeg hadde av å komme meg vekk litt.
Litt fakta:
- Vi fant ut at det kanskje er like greit at spriten ikke er så billig i Norge.
- Det er umulig å overleve i Frankrike uten å like vin! (Hei min nye venn, Rosé!)
- Franskmenn KAN ikke kommunisere på Engelsk. Og når de først prøver;
B: WHAT?!
Random fransk dude: Oh, you not speak english!!?
B: ............##¤%&/%¤#
- Det kan regne i Montpellier også. Særlig når vi er på besøk.
- Franskmenn er nesten like ille som gale tyrkere hva blondt hår gjelder...
-...Og de er ekstremt flink og oppfinnsom å komme på ting å si i farten mens vi passerer!
- Elin overdrev IKKE sitt innlegg om køer i frankrike!
- Heller ikke de andre raritetene nevnt i innlegget! Frustrasjon.
Men jeg elsket det, og savner det! Var ikke en glad dag da vi skulle hjem igjen.
Åse rett etter klokken ble 12, og hun offesielt var 20 år!
Nyter solen på favoritt kaféen!
Bursdagsbarnet i solen!
Sprit er alt for billig i frankrike! Jeg har aldri husket mindre fra en kveld!
Parken. Stamsted for solfylte dager. Love it.
Vår kjære vertinne!
God frokost og monster kakao som ødela blusen min! (I alle fall frem til mamma vasket den)
Trikken(Trammen!)
Viktig å vaske beina etter byn. Åse i sin fantastiske pysj.
Liten palme-wannabe.
Klar for å slå oss løs på vodkabar, nattklubb, etc. siste kvelden vår.
Vi fikk påskebrunsj siste dagen! Fantastisk!
Det som heller ikke gjorde hjemturen til en glad dag, var at selvfølgelig kunne ikke tilbake veien gå smooth for oss heller. Verden motarbeider oss. Så til de grader!
Da vi kom frem til Paris etter en lang togtur klokken 23.00, hadde vi bare 12 timer å slå ihjæl i Paris. Midt på natten. Flott. Men vi hadde planen klar; Putte bagasjen i oppbevaring på togstasjonen, finne en resturant og bruke lang tid der, hente bagasjen, taxi til flyplassen og campe der til flyet vårt gikk. Igjen, gikk ALT, som sagt, feil. Bagasjeoppbevaringen på togstasjonen var stengt. Resturantene i området serverte kun rogn og fisk(Jeg mener, hvor vanskelig skal det være for en jente å få seg litt spaghetti carbonara?!), vi fikk beskjed om at flyplassen ikke var åpen om natten.. Det var tross alt natt til første påskedag. FLOTT! Det gjenstår siste valg mulighet: Vandre gatelangs i Paris sine gater, midt på en lørdagsnatt, med tunge kofferter på slep. For å ikke nevne sultne. Nei, det var ikke et alternativ for oss. Vi raidet hyllene for mat på nærmeste butikk(som takk og lov var åpen) og sjekket inn på hotellet over gaten. Her tilbrakte vi en natt på sengen med brie og baguette, mens vi underholdte oss med tysk isdans på tv. Not bad, all considering.
For de ekstra interesserte kan dere lese litt mer i Elin sitt innlegg om besøket vårt.
- B<3
Jada, så... jeg reiser i morgen. Ting har en tendens til å lure under overflaten av bevissheten min i lenger tid, før den akkurat i siste sekund spruter over og sparker meg i ræven. Jeg mener, hvor blir det av tiden? Nei, nå skal jeg ikke bli helt filosofisk og stille dere spørsmål om hvor vi kommer fra, og hva meningen med livet er. Men da vi bestilte billettene var det evigheter til vi skulle dra, føltes det som. Og nå er det plutselig i morgen. Jeg trodde tiden gikk sakte når man gledet seg til noe? Om jeg er klar, spør du? Psykisk har jeg aldri vært mer klar for noe før! Ta meg vekk fra Bergen. NÅ! Men fysisk(om man kan kalle det dét).. Vel, pakket har jeg ikke, det er i alle fall sikkert. Men så pakker jeg aldri før jeg virkelig MÅ, så jeg har noen timer til på meg til å bedrive tidsfordriv.
Jeg hater å pakke! Virkelig. Jeg klarer det ikke. Denne frustrasjonen er noe jeg går gjennom hver gang jeg skal reise. Hva skal jeg ta med? Det er varmt der. Men ikke syden varmt. Og litt kaldere noen dager regner jeg med. Altså må jeg ha med sommerklær, vårklær og litt "høst"klær for sikkerhetsskyld.. Akkurat som jeg ikke sliter nok med å finne ut hva jeg skal ta med når jeg vet jeg skal tilbringe 14 dager i SOL og hetesjokk. Så mye å ta stilling til... Gah.
Men det går nok fint. Det er bare det å sette i gang som er mitt problem. Jeg er fan av utsetting.
Jeg får vel med meg det viktigste, og hvis ikke har de da butikker i Montpellier også.
Pass, penger og billetter er klar.
Vi er forresten veldig avhengig av at det ikke blir noen forsinkelser i morgen, så jeg ber til høyere makter om at det ikke kommer 8 snøfnugg i morgen, da kollapser jo Flesland totalt.
Reiseruten vår er nemlig: Først fly til Oslo, hvor vi har nøyaktig 45 minutter på oss til neste fly, om alt går etter planen. Fra vi lander i Paris har vi 2 timer til å rekke toget videre til Montpellier. På de to timene må vi altså klare å hente bagasjen, finne oss en taxi, kjøre til togstasjonen og ikke minst finne det rette toget å sette oss på. Nå vet jeg ikke hvor lang tid det tar med taxi fra flyplassen til togstasjonen i Paris.. Men det går som det går. På toget kan vi endelig slappe av(i 3 og en halv time). Vel, vi må jo komme oss av på rett stasjon også.. Men hvor vanskelig kan det være? Mye å tenke på med andre ord. Jeg kan ikke si det har stresset meg, jeg tar ting veldig på sikt. Men mamma maser som en gal. Jeg visste jeg gjorde en feil da jeg fortalte henne reiseprogrammet vårt.
Både jeg og Åse har alltid vært de som bare henger med på turer, og vimser rundt, mens de andre leser kart og finner ut av når vi skal bytte tog på metroen. Vi gir altså som oftest ansvaret til de som føler for å være i kontroll. Men dette trenger vel ikke å bety at vi ikke kan, hvis vi vil? Vel... Jeg går ut i fra at det vil tiden vise.. Dere får krysse fingrene. Jeg er tross alt en distré vimsebøtte uten like, som aldri føler jeg har dårlig tid.
Vi kunne fått litt av tiden vi har på tilbakeveien, på denne turen syns jeg. Hjemover igjen må vi nemlig ta et tog fra Montpellier som gjør at vi har hele 12 timer midt på natten i Paris å slå i hjæl. Men det er vel en del av sjarmen med å bestille de billigste billettene man finner..
Blogging er så TILTAK for tiden. Hvorfor, spør du? Jo, det skal jeg fortelle deg; jeg er nok den lateste skapning på to bein. Om man egentlig kan regne meg som en skapning på to bein, man finner meg som oftest uten beina i bruk. Så da vet dere det. Jeg har verken unnskyldninger eller dårlig samvittighet.
Jeg føler egentlig det syns veldig godt mellom linjene mine at jeg er lei av alt som har med blogg å gjøre. Jeg leste nemlig gjennom gamle innlegg en natt jeg ikke fikk sove. Da kom jeg frem til at jeg hadde mye bedre innlegg for ca. et år siden. Og mange søte kommentarer, ikke minst! ...Okei, når skal jeg ikke skryte på meg noe "bra" innlegg og "MANGE" kommentarer er vel å ta i litt hardt. Men dere ser poenget. Ikke? Synd.
Jeg er sånn ca. alt for trøtt for øyeblikket. Jobblivet er hardt. Senvakt i går(Det vil si hjemme i 23-tiden) og tildligvakt i dag(aka - stå opp klokken 6). Her snakker vi ikke-eksisterende-liv. Og søvnmangel. Men så er jo det mellomnavnet mitt, så der skal jeg ikke uttale meg. Jeg var i alle fall på kino i kveld, og så Confessions of a Shopaholic. Nå skal det sies at jeg vanligvis ikke er typen som sitter og ler høyt og lenge av filmer, men i dag lo jeg så jeg ristet av filmen. Litt for lenge i forhold til resten av publikummet. Og litt for ofte. Jeg var så overtrøtt at jeg er ikke forundret om folk trodde jeg var drita. Min vurdering av filmen var altså at den var hysterisk. Ta det med en klype salt, og tenk litt over omstendighetene før du dømmer meg for dårlig humor.
Jeg husker der i mot ikke hva i filmen som var så morsomt. Og det er noe jeg har tenkt over i det siste. Jeg glemmer utrolig mye for tiden. Jeg glemmer alt for fort hva jeg var på vei til å si, glemmer å gjøre ting som var det siste noen sa til meg at jeg måtte gjøre, glemmer mye mer enn vanlig når jeg drikker. Skremmende. Jeg er sikker på at jeg kommer til å bli dement på mine eldre dager. Eller kanskje jeg alt er på god vei. Jeg skylder på påvirkning fra arbeidsmiljøet(hvor jeg jobber med demente, ja).
Forresten så tror jeg at jeg endelig har kommet i puberteten. Jeg har nemlig aldri hatt mer enn maks to kviser i fjeset på en gang. Forleden hadde jeg FEM store! Og nå har jeg et par og en haug med urenheter. Jeg trodde jeg var for gammelt til slikt, og skjønner ikke hva jeg kan ha gjort for å fortjene noe sånt? Jeg tror ikke på karma lenger. Karma is a bitch!
Nå bare babler jeg. Hodeputen neste. Snart får jeg i alle fall et litt mer spennende liv da jeg reiser til Montpellier på onsdag. Jeg kan nesten ikke vente! Drittlei av regnbyen.
Jeg har snakket i eveigheter om at jeg skal klippe meg. Bare se på dette innlegget her. Men hvor mange ganger har jeg ikke brukt utrykket "bedre sent, enn aldri"?
I dag var jeg i alle fall hos frisøren, og jeg tror hun kurerte litt av skrekken min. Jeg er vel egentlig fornøyd, for jeg var fullt klar over at mye måtte klippes av på forhånd. Men det er utrolig uvant! Det er vel ca. 10cm kortere. Minst. Jeg venner meg vel til det etterhvert..
Ikke så mye nytt her i gården.
Første halvdel av helgen ble tilbrakt på Egon med Ingvild. Det var veldig kjekt å få tildelt et lite to-manns bord som står klint opp i et annet bord, heldigvis ble dette bordet tildelt 4 middelaldrene, lubne, øldrikkende menn. Som likte å glo, ikke minst. Jeg mener, når ble det akseptabelt å sitte å stirre hensynsløst på jenter som kunne vært døtrene dine? Og det som gjør det enda mer ubehagelig er når det er knappe halvmeteren mellom oss. Jeg prøvde å møte blikket hans for å vise at han var busted.. Men det gjorde visst ingenting, han så vel ikke vekk. Jeg syns rett og slett at sånt er ganske uhøflig. Jeg har da såpass folkeskikk at jeg ikke sitter å stirrer sidemannen i øret, mens jeg puster den ned i nakken.
Og en annen ting - note to self; slutt å prøve å utvide horisonten med nye matretter. Jeg liker ikke bacon, hvorfor skal jeg da bruke 110kr på en bakt potet fyllt med nettopp dette?
Andre halvdel av helgen har jeg deiget meg på Åse sin sofa. Etter at hele verden gikk i mot meg bestemte jeg meg for å ikke bevege meg en cm. mer enn nødvendig. Hvordan verden bestemte seg for å gå i mot meg i går? Først satt jeg rett opp og ned å ventet på en venninne, som ditchet meg til slutt(no hard feelings), og da blir man litt irritert. Og når da 7eleven har utleid ALLE filmene du ønsker å se, og forårsaker at man ikke rekker banen man skulle ta, hjelper ikke dette. De hadde heller ikke noe av godsakene jeg hadde fått beskjed om å kjøpe, og bare feil chips typer! ...Okei, tenkte jeg og pustet dypt inn og ut for å berolige meg selv, jeg får være såpass snill å traske bort på bunnpris for å tilfredsstille min kjære venninnes behover. Jeg skynder meg bort til chips-seksjonen(begynner å få dårlig tid til neste bane går), og hvilket syn møter meg? Jo det skal jeg si deg, et jævlig TOMT et. Hvor mange chipsposer hadde de igjen? Én - hvis du kan regne løk og ost smak under chips-kategorien.... På dette tidspunktet hadde jeg lyst å sette meg ned og hylgrine, eventuelt snu og gå hjem igjen for å ligge under dynen å mulke. Men jeg lot godviljen ta meg, rasket med meg noe snop og løp til fløibanen. Resten av kvelden var der i mot herlig. Vi hadde som vanlig alt for mye å prate om, siden vi ikke hadde sett hverandre på.. en hel dag. Klokken var plutselig blitt 05.00 da vi fant ut at vi skulle leke litt fornuftig og gå å legge oss.
Jeg er rimelig sikker på at lønningskontoret hater meg. Eventuelt en konspirasjon fra alle arbeidsgivere jeg har hatt. I alle fall er det alltid noe galt, jeg tror snart jeg må skaffe lønningskontoret sitt telefon nummer en hurtigtast på mobilen min.
1. Sommeren 2008 gledet jeg meg til å få litt ekstra penger å sløse vekk på nødvendigheter som solbriller, is, alkohol, osv. Også kjent som feriepenger. Dukket de opp på kontoen min? Nei.
2. Oktober 2008: Jeg får lønn av daværende jobb. Merker at jeg mangler noen kroner, men orker ikke styre.
3. November 2008: Ny arbeidplass. Endelig lønningsdag - lykke! Hva står det på lønningslippen? 82 kr. Ja, dette viste seg å være disse kronene nevnt ovenfor. Ok, greit. Men hvor i helvete er lønningen min fra denne jobben? Nei, det.....
4. Januar 2009 får jeg en lønningslipp om feriepengene jeg skulle hatt i 2008. "Bedre sent enn aldri!" tenker en glad, blakk jente. Var summen på kontoen min? Så klart ikke. De bare sender brevet et halvt år forsinket. "De fikk du til sommeren" lyder stemmen i telefonen. NEI!
5. Februar 2009: Ny lønningslipp. Lønningen fra november som jeg aldri fikk, bare 3 mnd. forsinket... "Okei, jeg tilgir dere" Jeg åpnet brevet og hva ser jeg? Joda, klart de har trukket meg med 50% skatt. "Hva med frikortet mitt da?!" Nei det har vi ikke sett.................
6. I dag: ENDELIG lønning. Åja... selvfølgelig får jeg ikke mer lønn enn det som tilsvarer 5 vakter! Hvordan kunne jeg forventet noe annet? Jeg burde jo ha lært by now...
Nå skal jeg trykke på hurtigtasten til lønningskontoret og kjefte litt mer. Om de ikke hatet meg før, så gjør de det i alle fall nå! ...Oh, well - they had it coming!
Så var det helg, igjen. Jeg har ikke hatt helgefølelse på lenge, sikkert siden jeg som oftest jobber i helgen. Men denne helgen har jeg virkelig merket det. På fredag endte ironisk nok jeg og Ingvild opp på Friday's. Veldig spontan besluttning, med alt for mye mat til alt for mye penger(heei lønning den 15.). Men koselig var det. Jeg har ikke ledd så mye på lenge.
Lørdag ble jeg tvingt med på et skikkelig jentevors hos Åse. Det er jo alltid morsomt med for mye østrogen, latter og alkohol. Dog det ble lite alkoholkonsumering for min del. Tanken på å rave rundt to kvelder etter jeg lå med 40 i feber var ikke særlig attraktiv. Men jeg ble med en liten tur på byn, for å se om det kunne være morsomt å se all galskapen fra et så-godt-som-edru synsvikel. ...Det var det altså ikke. Jeg kjedet meg til de grader, og kom på hvor utrolig irriterende jeg alltid finner dumme, full folk - når jeg ikke er en av de. Så jeg tok en ganske tidlig kveld.
Egentlig har jeg vurdert å slutte helt å blogge nå, men så har jeg slike dager som i dag - hvor jeg plutselig får lyst å skrive noen meningsløse ord.
Bursdagen min, ja. Alltid en dag jeg elsker til det ekstreme. Og hvorfor skulle jeg ikke det? Med all hyggelig oppmerksomhet, søte og snille mennesker og ikke minst det faktum at ingen kan si i mot meg denne på dagen. Herlig. Og siden jeg har blitt så gammel og grå, og fikk blant annet brodder til bursdagen, bestemte jeg meg for å ha et "voksenbesøk". Dette har ingenting å gjøre med at jeg har minimalt med venner i bergen, eller at de er så små at de ikke kunne vært med på et passende utested for folk i min alder. Ingenting(...) Å feire bursdagen min på et 18års sted er et konsept jeg slettes ikke går med på. Derfor - voksenbesøk. Det vil si et par av mine nærmeste, kjoler, pynt, middag, kake, og selvfølgelig litt alkohol.
Jeg har god grunn til lite blogging. Alt jeg har gjort denne uken er å jobbe. Og siden jeg ikke kan fortelle dere om morsomheter derfra, grunnet taushetsplikt, er det ikke mye å si.
Denne helgen får jeg ikke mye liv. Jobber til klokken ti i kveld, og må stå opp igjen klokken seks søndag morgen. Jobbjobbjobb. MEN; på mandag har jeg bursdag, da skal dere nok få høre det! Hah.
Apropo vakten min i dag som varer til 22.00; da jeg fortale en venninne om dette utbrøt hun "Ånei, skal du jobbe sent på valtentines day?!?" Oh noes... Krise! Nå gikk alle planene mine i vasken. Faen.. Nei. Valetins dag feiret i Norge irriterer meg! Og for å ikke høres bitter og alene ut må jeg si at Halloween irriterer meg minst like mye. Jeg tror ikke denne dagen hadde vært noe for meg uansett situasjon, jeg er ikke så veldig romantisk anlagt.
Jeg prøvde dog en gang å være en søt og koselig venninne og lage et kort til en venninne. Jeg la det anonymt i postkassen hennes. Det ble ikke suksessen jeg håpet på. Da hun fant ut at det var fra meg begynte hun å gråte og påstod at jeg prøvde å dumme henne ut. Makan. Jeg fikk til og med en liten kjennepreken av hennes mor. Vi er ikke venner lenger. Kanskje det var den dagen mine romantiske gener takket for seg.
Men siden så mange av dere der ute blir helt mo i knærne og får sukkerspinn i hodet av denne dagen, vær så god, from me to you:
Min kjære Ingvild hadde bursdag i går. Noe som vil si at i dag er det 6 dager til jeg blir gammel og grå også. Men det hadde jeg så klart ikke lov til å nevne noe om på hennes store dag. Men fra i dag av kommer alle til å høre konstant hvor lenge det er til bursdagen min.
Men tilbake til Ingvild. Hun feiret i beste stil, med hæler, kjoler, dress og kaker i fleng på menyen. Jeg kan ikke klage. Eller jo, jeg kan(kan jeg ikke alltid det?).. På ting som 1 meter dyp snø og kjole, alt for mett til å smake på alle kakene, eller at jeg konsumerte alkohol på en mandag. Men jeg skal la være.
Jeg og Åse hadde selvsagt gått til innkjøp av en stor, fin gassballong til bursdagsbarnet. Samt Champagne med gull i, og noe gavekort greier.
Jeg håper bursdagsjenten hadde en like strålende kveld som meg. Gratulerer igjen, min kjære<3
-B<3
Morsdag, ja. Jeg tenkte jeg skulle være en snill datter for en gang skyld. Så jeg slo på stortrommen.
