It was so easy that night, should've been strong - yeah I lied

Blogging er så TILTAK for tiden. Hvorfor, spør du? Jo, det skal jeg fortelle deg; jeg er nok den lateste skapning på to bein. Om man egentlig kan regne meg som en skapning på to bein, man finner meg som oftest uten beina i bruk. Så da vet dere det. Jeg har verken unnskyldninger eller dårlig samvittighet.

Jeg føler egentlig det syns veldig godt mellom linjene mine at jeg er lei av alt som har med blogg å gjøre. Jeg leste nemlig gjennom gamle innlegg en natt jeg ikke fikk sove. Da kom jeg frem til at jeg hadde mye bedre innlegg for ca. et år siden. Og mange søte kommentarer, ikke minst! ...Okei, når skal jeg ikke skryte på meg noe "bra" innlegg og "MANGE" kommentarer er vel å ta i litt hardt. Men dere ser poenget. Ikke? Synd.

Jeg er sånn ca. alt for trøtt for øyeblikket. Jobblivet er hardt. Senvakt i går(Det vil si hjemme i 23-tiden) og tildligvakt i dag(aka - stå opp klokken 6). Her snakker vi ikke-eksisterende-liv. Og søvnmangel. Men så er jo det mellomnavnet mitt, så der skal jeg ikke uttale meg. Jeg var i alle fall på kino i kveld, og så Confessions of a Shopaholic. Nå skal det sies at jeg vanligvis ikke er typen som sitter og ler høyt og lenge av filmer, men i dag lo jeg så jeg ristet av filmen. Litt for lenge i forhold til resten av publikummet. Og litt for ofte. Jeg var så overtrøtt at jeg er ikke forundret om folk trodde jeg var drita. Min vurdering av filmen var altså at den var hysterisk. Ta det med en klype salt, og tenk litt over omstendighetene før du dømmer meg for dårlig humor.

Jeg husker der i mot ikke hva i filmen som var så morsomt. Og det er noe jeg har tenkt over i det siste. Jeg glemmer utrolig mye for tiden. Jeg glemmer alt for fort hva jeg var på vei til å si, glemmer å gjøre ting som var det siste noen sa til meg at jeg måtte gjøre, glemmer mye mer enn vanlig når jeg drikker. Skremmende. Jeg er sikker på at jeg kommer til å bli dement på mine eldre dager. Eller kanskje jeg alt er på god vei. Jeg skylder på påvirkning fra arbeidsmiljøet(hvor jeg jobber med demente, ja).

Forresten så tror jeg at jeg endelig har kommet i puberteten. Jeg har nemlig aldri hatt mer enn maks to kviser i fjeset på en gang. Forleden hadde jeg FEM store! Og nå har jeg et par og en haug med urenheter. Jeg trodde jeg var for gammelt til slikt, og skjønner ikke hva jeg kan ha gjort for å fortjene noe sånt? Jeg tror ikke på karma lenger. Karma is a bitch!

Nå bare babler jeg. Hodeputen neste. Snart får jeg i alle fall et litt mer spennende liv da jeg reiser til Montpellier på onsdag. Jeg kan nesten ikke vente! Drittlei av regnbyen.

- B<3